Dette hadde vi gleda oss til. Endelig skulle vi på vintertur med hund og pulk! En kort busstur ut til Mattisdalen og vi var klare for en tredagers over vidda. Med fem hunder som gladelig dro pulkene våre gikk det som et uvær oppover elveisen. Kaldt var det og lunsjbålet i furuskogen en del kilometer opp dalen ble brukt til å tine kalde tær. Et par turbrød og ei bombe senere fortsatte vi i godt driv opp lia og opp på vidda. En del gikk uten feller og det gikk ikke som smurt selv om de hadde godt med smøring på. Beina ble løsningen i de bratteste bakkene. Vel oppe etablerte vi leir på et vann. Hundene ble satt på
Vidda ligger foran oss
kjetting, telt ble satt opp, kuldegroper gravd, primuser fyrt opp, snø smelta, hundene fora, middag lagd osv. Rutinene på vintertur gikk bra til å være første gang. Etter at alt var gjort kunne vi endelig krype inn i innerteltet og begynne å kosefyre med primus. Ute var det minst 20 blå og stiv kuling. Skikkelig kaldt med andre ord. Men inne i teltet kunne vi kose oss med kortspill og peanøtter i bare ullskjorta. Teltlivet er herlig, ingen tvil om det. Dagen derpå ble noe annerledes enn vi hadde tenkt. Værmeldingen var dårlig og vi hadde en god dagsmarsj foran oss. Det ble derfor til at vi i stedet for å gå den
Mattiselva
planlagte ruta over vidda gikk ei runde for så å returnere ned i skogen vi kom fra. Nedkjøring med hund og pulk ned lia ble i heftigste laget, men alle kom seg vel ned uten skader. En opplagt leirplass åpenbarte seg under noen av Finnmarks største furuer så vi slo leir der. Sigbjørn og Andre sørget for et minneverdig furubål og vi koste oss til langt på kveld. Stemningen var det ingen ting å si på. Dagen etter gikk kort og godt med til å pakke leir og skli ned elveisen til stedet bussen skulle hente oss. En fin tur til tross for at vi måtte legge om ruta.
